Strømsgodset IF avslutter sin gratis sommercamp med teater- og sirkusforestilling. Det er trolig det eneste idrettslaget i Norge som gjør nettopp dette. Det er i seg selv bemerkelsesverdig. Men enda viktigere er hva forestillingen representerer.
Dette er ikke bare et aktivitetstilbud. Det er samfunnsbygging.
Fellesskap bygges og skapes sammen
Bak forestillingen ligger en innsats som sjelden fanges opp i budsjetter eller styringsdokumenter.
Her finnes ledere som tar ansvar langt utover arbeidstid og stillingsbeskrivelse. De sørger for trygge rammer og legger til rette for at barn og unge får oppleve mestring, fellesskap og tilhørighet.
Rundt dem står ungdom som ikke bare deltar, men leder. De får ansvar, tillit og konkrete oppgaver. De løftes fram som rollemodeller for de yngre. For mange kan dette være første arbeidserfaring å føre opp på CV-en.
Det er slik bærekraftige fellesskap skapes, ikke gjennom ord, men gjennom handling og aktivitet.
Men dette skjer ikke av seg selv.
Gjennom folkehelsemodellen Aktive Lokalsamfunn har Drammen over tid satset på tidlig innsats og forebygging. Samarbeidet mellom kommune, idrett og frivillighet viser hva som blir mulig når politikk, praksis og lokalt engasjement trekker i samme retning. Når vi løfter sammen, skaper vi mer enn noen kan få til alene.
Et sterkt bilde på det vi snakker om
I forestillingen løftes et enkelt, men kraftfullt symbol fram:
Barn og unge bærer med seg fargede lapper med ulike mønstre.
Hver lapp symboliserer ulikhet i bakgrunn, erfaringer og forutsetninger.
Bit for bit sys lappene sammen til et teppe. Et teppe som rommer alle.
Budskapet er tydelig: Mangfold er ikke en utfordring som skal håndteres, men en styrke som skal forsterkes. Sømmene er avgjørende. Det er de som gjør teppet slitesterkt og i stand til å gi varme og tilhørighet.
Slik fungerer også et lokalsamfunn.
Det er ikke forskjellene som avgjør styrken, men hvordan de bindes sammen.
«Sirkuselefanten i rommet»
Forestillingens styrke ligger ikke bare i det den viser, men i det den minner oss på.
For samtidig som barn og unge står på scenen og viser hva fellesskap kan være, står mange av dem i hverdagen og venter.
De venter mens voksne diskuterer anleggsutvikling.
De venter mens budsjetter balanseres og prioriteringer vurderes.
De venter mens de reduseres til målgrupper og poster i et regneark.
For det er nettopp disse barna og ungdommene som er selve grunnlaget for målene vi setter oss, inkludering, folkehelse og gode oppvekstsvilkår.
Når Drammen nå lykkes bedre enn mange, er det fordi man har valgt å satse på tidlig innsats, lavterskeltilbud og samarbeid på tvers. Det er resultatet av bevisste politiske valg gjennom mange år.
Når praksis viser vei
Det som skjer på Gulskogen, er ikke tilfeldig. Det er resultatet av langsiktig samarbeid, felles mål og en felles forståelse av hva som skaper trygge og aktive oppvekstsvilkår.
Det investeres før utfordringene vokser.
Det bygges nettverk før utenforskap oppstår.
Det skapes tilhørighet før ensomheten får feste.
Arbeidet finnes i ulike former i alle Drammens ti kommunedeler.
Gjennom satsingen på Aktive Lokalsamfunn har kommunen, idretten og frivilligheten sammen utviklet nærmiljøer der barn og unge får mulighet til å delta, oppleve mestring og høre til.
Dette er forebygging og tidlig innsats i sin mest effektive og lønnsomme form.
Dette er en modell i praksis, skapt gjennom villet politikk og forpliktende samarbeid.
Og nettopp derfor er det avgjørende at dette ikke blir stående som gode enkelteksempler, men løftes videre som en felles kraft for hele kommunen.
Et valg vi må ta – igjen og igjen
Under sirkusteltet på Gulskogen vises en virkelighet som mange politiske dokumenter forsøker å beskrive: et lokalsamfunn med plass til alle, der forskjeller styrker fellesskapet og der barn og unge får utvikle seg i trygge rammer.
Forskjellen er at dette ikke bare er formulert i strategier, det leves i praksis.
Gjennom satsingen Aktive Lokalsamfunn har Drammen tatt viktige steg i riktig retning. Det gir grunn til optimisme, men også et ansvar for å fortsette å prioritere det som virker.
Barn og unge er ikke fremtidige samfunnsborgere, de er nåtidens fellesskap.
Beslutninger om anlegg, økonomi og utvikling må vise prioriteringene i praksis, ikke bare som gode intensjoner.
For det som skjer på Gulskogen, er ikke et særtilfelle vi kan beundre på avstand.
Dette er resultatet av felles innsats der politikere prioriterer, frivillighet bærer, og barn og unge som griper mulighetene de får.