Vi har ingen barn og unge å miste til utenforskap.
Idretten er en av de viktigste inkluderingsarenaene vi har. Den er lavterskel, lokal, relasjonsbasert og bygger fellesskap på tvers av bakgrunn. Nettopp derfor tilstreber idretten å være tidlig ute med å fange opp barn og unge og deres familier som står i en sårbar situasjon. Trenere, lagledere og frivillige ser barna jevnlig. De legger merke til når noen ikke lenger deltar, holder seg unna eller mangler viktig utstyr. Denne nære forbindelsen gir idretten en spesiell mulighet, men også forventning om å være en del av løsningen.
Økonomi er ikke et individuelt problem – det er et felles ansvar
Økonomi som barriere for deltakelse handler ikke om enkelttilfeller. Det er et strukturelt samfunnsproblem som forsterkes av dyrtid, økte levekostnader og økende sosial ulikhet. Når barn faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, øker risikoen for ensomhet, dårligere psykisk og fysisk helse og svakere tilknytning til lokalsamfunnet. På sikt kan dette også føre til større belastning på skole, helse- og velferdstjenester. Forebygging og tidlig innsats er derfor ikke bare riktig – det er smart.
Derfor trenger vi Solidaritetsfondet
Solidaritetsfondet er et av idrettens viktigste verktøy mot utenforskap. Økonomi skal ikke stoppe aktivitets- og idrettsglede. Fellesskapet må gå foran fakturaen.
Fondet gjør det mulig for idrettslag å gi støtte til barn og unge som ellers ikke ville hatt mulighet til å delta. Det kan dekke medlemskap, aktivitetsavgifter, cuper, utstyr og transport – på en tillitsbasert og lite byråkratisk måte.
Det avgjørende er ikke bare hva fondet støtter, men hvordan. Ordningen er tett på barnet, familien og idrettslaget. Den reduserer stigma, senker terskler og sikrer at støtten kommer raskt – når behovet oppstår. Solidaritetsfondet er et supplement til offentlige ordninger- ikke en erstatning, men kan være en avgjørende forskjell mellom å være med – eller å stå utenfor. Fondet er også et svar på utenforskap.
Det er eksplisitte etablert for å forebygge utenforskap og sosial ulikhet, ikke bare kompensere for økonomiske utfordringer. Formålet med Solidaritetsfondet er å sikre at barn og unge får oppleve fellesskap, mestring og sosial tilhørighet gjennom idretten og i sitt lokalmiljø.
Dette er sentrale beskyttelsesfaktorer mot utenforskap.
Både idrettens nasjonale tiltaksplan og vedtak i Norges idrettsforbund slår fast at økonomi ikke skal være en barriere for barn og unges deltakelse, nettopp fordi deltakelse forebygger utenforskap. Solidaritetsfondet er dermed ikke et særtiltak – det er lokal gjennomføring av nasjonal politikk.
Dette er ikke frivillig «ekstraarbeid» – det er idrettspolitisk måloppnåelse i praksis.
Skole og idrett bidrar til tidlig og målrettet innsats.
Systematisk inkludering, Aktive Lokalsamfunn, Solidaritetsfondet i samarbeid med skole, styrker fellesskapet. Idrett og skole fremmer forebygging, folkehelse og sosial bærekraft.
Skolen, sammen med idretten er de to største arenaene for å nå alle barn og unge, også de som står i fare for å falle utenfor fellesskapet. Når skole og idrett samarbeider, øker muligheten for å fange opp barn og unge der økonomi, manglende støtte hjemme eller utenforskap er barrierer for deltakelse. Et konkret eksempel er at fritid og deltakelse i organiserte aktiviteter inngår som et fast punkt i utviklingssamtaler mellom skole, elev og foresatte.
I samarbeid med idretten kan skolen bidra til å synligjøre lokale aktivitetstilbud, senke terskelen for deltagelse og koble barn og familier til Solidaritetsfondet ved behov. Det gir også læreren et verktøy for å hjelpe der og da, når behovet oppstår. Det gir også en god følelse å være en del av løsningen sammen.
Slik blir ikke barn og deres familier stående alene med ansvaret for å «finne veien inn» i fritidsaktiviteter – systemet rundt, tar ansvar sammen.
Å forebygge utenforskap er billigere enn å reparere utenforskap
Forebygging starter på treningsfeltet og i klasserommet –
før utfordringene blir for store.
Det er positivt at tall for barn og unge som lever i vedvarende lavinntekt går rette veien. Men det er et politisk paradoks at SSB kan vise til færre barn i vedvarende lavinntekt, samtidig som idretten i Drammen opplever et stort og konkret behov for økonomisk støtte til barn og unge.
Solidaritetsfondet fungerer som et varslingssystem.
Rapporter fra Drammen idrettsråd for 2025 viser at Glassverket IF har gitt støtte til 33 barn, Strømsgodset IF har støttet 61 barn, og Drammen NTN Taekwon-Do klubb har et underskudd på kr 6552 kroner etter å ha bidratt til støtte for 43 barn og unge gjennom sine lokale fond. Til sammen har disse tre idrettslagene bidratt med kr 441 870,- for å forhindre utenforskap for 137 barn og unge.
Dette illustrerer fortsatt store økonomiske utfordringer for familier ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Dette er barn som statistikken i mindre grad fanger opp – men som fellesskapet ikke har råd til å overse. Derfor må lokale erfaringer tillegges større vekt i politikkutforming enn det nasjonale gjennomsnittstall alene gir rom for.
For når alt kommer til alt, handler dette om noe så enkelt som:
Alle barn og unge skal ha mulighet til å høre til. Alle barn skal ha en plass på laget.