Vi må forberede oss på at et sekssifret antall ukrainske flyktninger kan komme til Norge de neste månedene. Idretten står klare til å hjelpe, gjennom å tilby aktivitet, samhold og gode fellesskap for medlemmer og lokalbefolkning.
Som medmennesker har vi store muligheter til å gjøre den nye hverdagen bedre for mennesker på flukt. Idretten er en stor inkluderingsarena. Allerede første uken i mars viste NRK en reportasje fra Haugesund basketballklubb som hadde åpnet treningene sine for de første ukrainske flyktningene på Haugalandet. Den første bussen med ukrainere hadde knapt rukket å stanse foran hotellet på Helsfyr i Oslo, før nabo Vålerenga Fotball hadde åpnet opp og lagt til rette for trening og lek inne i Vallhall.
Vi kan idrett og skal tilby idrett
Idrettslag har ikke flyktningekompetanse, vi er ikke eksperter på traumer eller psykiske lidelser, vi kan ikke tolke ukrainsk. Vårt språk og vår kompetanse er idrettens språk: idrettens evne til å skape glede, følelse av mestring og gode fellesskap. Vi har dugnadsvilje og dugnadserfaring, og vi har sterk og tilgjengelig kompetanse på idrett, mens det er andre frivillige organisasjoner og myndighetene som har flyktningefaglig kompetanse, logistikk-kompetanse og ressursene til å forsterke det idretten kan gjøre.
Da flyktningene fra Syria kom for syv år siden stilte også idretten opp med sine frivillige, sine anlegg og sine lagkamerater. Erfaringen fra den gang er god å ha med seg i dag, både for enkeltidrettslag og for idretten som helhet. Denne gangen må vi gjøre mer og derfor dele kunnskapen vi tilegnet oss den gangen. Jeg vet at vi ikke trenger å spørre. Jeg vet at idrettsledere over hele landet kjenner til idrettens samlende – og i dette tilfellet også noe helende – kraft. Men jeg vil likevel oppfordre til mer. Jeg vil at idrettens inkluderingspotensial skal utnyttes enda mer. For å lykkes kreves et utstrakt samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og med myndigheter på alle nivåer.
Ubyråkratiske støtteordninger til idrettslagene
Idrettslagene kan i en akuttfase bidra til å skape aktivitet på dagtid hvor barn og unge ennå ikke har kommet inn i en skolesituasjon. Her blir det viktig å kartlegge behov, gi informasjon om aktivitetstilbud og bidra med praktisk tilrettelegging for flyktninger som ønsker å ta del i idrettsfelleskapet.
Vi oppfordrer derfor myndighetene om raskt å få på plass ubyråkratiske støtteordninger for å sikre effektiv tilrettelegging for å kunne nå ut til flere, raskere og på en bedre måte enn gjennom idrettslagenes ordinære virksomhet. Vi ønsker å gi et tilbud på flere steder og å få til et samarbeid med alle gode krefter som kan bidra til å gjøre hverdagen til flyktningene litt bedre. Idrettslagene kommer til å stille opp, som allerede vist, men vi kan gjøre mer og bedre med samarbeid og bistand.
Idrettslag og idrettsråd trenger kontakt med rette vedkommende i kommunene der flyktningene til enhver tid er, og de etter hvert bosetter seg. Vi trenger støtteordninger som sørger for tolker, utstyr, betaling for eksisterende og nye trenere som kan stille opp på dagtid og kveldstid både i akuttmottakene og på idrettsanleggene, transport der det er nødvendig og som sørger for den støtten flyktningene trenger, som ikke kommer av idrett og fellesskap alene.
– You do something, I’ll do something, sa kanadieren Bob Munro som startet opp MYSA-prosjektet i Mathareslummen i Nairobi i Kenya i 1987, og som Norway Cup kjenner godt til.
Det samme må gjelde her nå. Vi stiller med vilje og evne til å skape og lede idrett for flyktningene og med hjerter som banker. Myndighetene og andre organisasjoner må stille opp sammen med oss med det de kan bidra med for at vi skal nå flere på en bedre måte.
Jeg er helt sikker på at idrettslagene stille opp og er de trygge og inkluderende fellesskapene de kan være, også for de nyankomne. Jeg inviterer myndighetene til å bruke de mulighetene som finnes i enda større grad, og som gjør jobben lettere for idrettslagene og ikke minst, livet litt enklere for dem som har mistet alt.
Sammen kan vi bevise at idrett kan forandre verden til det bedre – også for de ukrainske flyktningene i Norge i 2022.