Miljøhåndboka

Miljøhåndboka for norsk idrett, utgitt av Norges idrettsforbund og Greener Events, er en praktisk veileder for klubber, anlegg og arrangementer som vil redusere sitt miljøavtrykk.

Miøjøhåndboka bygger på NIFs miljøstrategi fra 2011, med mål om at norsk idrett skal ta ansvar for egen miljøpåvirkning gjennom aktivitet, administrasjon, anlegg og arrangement.

Håndboka gir konkrete råd innen natur- og arealbruk, innkjøp, matservering, avfall, transport, energi og samarbeid med sponsorer. Den viser hvordan miljøhensyn kan integreres i drift og arrangementer, og understreker at miljøarbeid gir bedre økonomi, omdømme og idrettsglede. Sertifiseringer som Miljøfyrtårn og bruk av miljømerker anbefales, og gode eksempler inspirerer til grønn praksis i hele idretts-Norge.

Vi gir her en kort oppsummering av noen av kapitlene i miljøhåndboka.

Kapittelet «Hvordan komme i gang» i Miljøhåndbok for norsk idrett beskriver de første, praktiske stegene for idrettslag som vil starte systematisk miljøarbeid.

Det legger vekt på at miljøarbeid må forankres i klubbens ledelse, og anbefaler at styret tar et tydelig vedtak om å prioritere bærekraft. Deretter bør klubben utnevne en miljøansvarlig eller en liten arbeidsgruppe som får ansvar for å koordinere tiltak.

Videre foreslås det å kartlegge dagens situasjon – hva klubben allerede gjør bra, og hvor det finnes forbedringsmuligheter, for eksempel innen transport, avfall, energi og innkjøp. Håndboka anbefaler å starte med enkle, synlige tiltak som skaper entusiasme, før man setter mer langsiktige mål og planlegger videre utvikling.

Kapittelet understreker viktigheten av kommunikasjon og deling – både internt i klubben og med medlemmer, foreldre, kommune og samarbeidspartnere – slik at alle ser verdien av innsatsen.

Kort sagt: begynn i det små, forankre arbeidet i styret, få med folk – og bygg videre steg f

Kapittelet «Natur og arealbruk» i Miljøhåndbok for norsk idrett handler om hvordan idretten kan ta ansvar for å bevare natur og landskap når nye anlegg planlegges, eksisterende anlegg driftes, eller aktiviteter foregår i naturen.

Det understrekes at idretten er en stor arealbruker, og derfor må bidra til å redusere naturinngrep og bevare biologisk mangfold. Ved planlegging av nye anlegg anbefales det å bruke eksisterende arealer framfor å bygge i urørt natur, og alltid gjennomføre miljøvurderinger i samarbeid med kommunen.

Kapittelet oppfordrer til gjenbruk og oppgradering av eksisterende anlegg i stedet for nybygg, samt bruk av miljøvennlige materialer og løsninger. Det vektlegger også hensyn til friluftsliv, kulturminner og lokalt naturmangfold.

For arrangementer og aktiviteter i naturen oppfordres lag til å minimere slitasje, unngå forsøpling og følge prinsippet om sporløs ferdsel. God dialog med grunneiere og kommunen trekkes fram som avgjørende for å sikre at idrett og natur går hånd i hånd.

Kapitlene «Innkjøp" og "matvalg og matservering» i Miljøhåndbok for norsk idrett handler om hvordan idrettslag kan redusere miljøbelastningen gjennom bevisste valg i innkjøp og servering.

Det understrekes at innkjøpsvaner har stor betydning for klimaavtrykket, og at klubber kan bidra ved å velge kvalitetsprodukter med lang levetid, gjerne miljømerkede eller gjenbrukbare. Det anbefales å unngå engangsprodukter, redusere plastforbruk og prioritere leverandører som har tydelige miljømål. Samkjøp og deling mellom klubber trekkes fram som både økonomisk og bærekraftig.

Når det gjelder mat, oppfordres klubbene til å tilby sunn og klimavennlig mat på arrangementer og i kiosker. Det innebærer å redusere rødt kjøtt, velge lokalproduserte og plantebaserte alternativer, og unngå unødvendig emballasje. Redusert matsvinn er et sentralt tiltak – planlegg mengder nøye og bruk restemat kreativt.

Kapittelet viser at gode innkjøp og matvalg ikke bare gagner miljøet, men også helse, økonomi og klubbens omdømme– og at idretten kan gå foran som et positivt forbilde for bærekraftige vaner.