carpool.jpg

Målkonflikt

Norsk barne- og ungdomsidrett står i en skvis: Foreldres engasjement er avgjørende for å opprettholde frivillighet og fellesskap, men all kjøringen til treninger og kamper gir økte klimagassutslipp.

Foreldretrening eller klimautslipp? Idretten står i en målkonflikt

I Norge er idretten tuftet på frivillighet, og foreldre er en helt sentral ressurs. De heier på sidelinja, tar på seg trener- og laglederroller og holder kiosken i gang. Uten dem stopper barneidretten opp. Samtidig skaper denne modellen en uønsket bieffekt: For å følge opp barna ender mange foreldre med å kjøre store mengder bil til og fra treninger og kamper.

En foreldreundersøkelse gjennomført i Askeridretten peker på at transport til fritidsaktiviteter utgjør en betydelig del av barnefamiliers bilbruk. Ofte handler det om korte turer, men i sum blir utslippene store.

– Vi ser en tydelig målkonflikt. På den ene siden ønsker idretten og lokalsamfunnet at foreldrene stiller opp fysisk. På den andre siden betyr dagens transportmønster at klimafotavtrykket øker, sier Gry E. Garlie, daglig leder i Asker idrettsråd.

Lite samkjøring – mye logistikk

Til tross for at mange barn bor i samme område og deltar på samme lag, er det lite samkjøring. En kombinasjon av ulike arbeidstider, individuelle fritidsplaner og ønsket om fleksibilitet gjør at foreldre ofte setter seg i bilen alene med eget barn.

Når ti biler kjører til samme hall med ett barn i hver, er det lite bærekraftig. Men foreldre opplever ofte at samkjøring blir upraktisk, viser foreldreundersøkelsen.

Mulige løsninger

Flere klubber har begynt å teste digitale samkjøringsordninger, egne transportgrupper eller mer lokal aktivitet for å redusere behovet for bilkjøring. Andre peker på at bedre tilrettelegging for sykkel og kollektivtransport kan gjøre en forskjell.

Samtidig understrekes det at frivillighet og fellesskap ikke må lide.
– Engasjerte foreldre er selve ryggraden i norsk idrett. Utfordringen er å kombinere dette med mer klimavennlige løsninger.

En balansekunst

Diskusjonen illustrerer et dilemma mange lokalsamfunn står i: Hvordan kombinere dugnadsånd og tilstedeværelse med et økende ansvar for å kutte utslipp?

Så langt er svaret ikke enkelt, men stadig flere idrettslag ser behovet for å løfte både klima og frivillighet inn på agendaen – samtidig.