Idrettens verdiskapning og samfunnsbidrag er det største og beste argumentet for å styrke rammebetingelsene, både innenfor anlegg og aktivitet. Vi måler disse konkrete områdene hvor idrettens verdiskapning har en stor betydning for samfunnet: frivillighet, omsetning i idrettslag, anleggsutvikling, indirekte økonomi, bærekraft og folkehelse.
Frivilligheten står for en massiv verdiskapning i Norge. Mesteparten av idretten i Nord-Norge er drevet av frivilligheten, som videre er årsaken til at vi har vært hardt rammet av koronakrisen. Frivillig innsats i idretten i Troms og Finnmark utgjør 1492 årsverk. Dette tilsvarer kr 788 millioner kroner i året. SSB beregner verdien av frivillighet i samfunnet, og konkluderte i 2018 med at nordmenn legger ned frivillig innsats tilsvarende 78 milliarder kroner, hvor idretten er en av de største bidragsyterne. Idrettslagene i Troms og Finnmark omsetter for ca. kr 340 millioner årlig. Dette er penger som sirkulerer rundt i samfunnet og er viktig for både næringsliv og reiselivet i nord.
Anlegg er det viktigste rammevilkåret for aktivitet. Ingen anlegg, ingen aktivitet. Det utvikles anlegg, men mangelen er fremdeles stor enkelte steder og i enkelte idretter. Frivilligheten tar et stort ansvar for å bygge anlegg samfunnet trenger, en risiko de burde sluppet unna. Basert på tallene Kulturdepartementet opererer med skal det utvikles anlegg for kr 2,2 milliarder de neste årene i Troms og Finnmark. Og dette er bare basert på de anleggene som allerede har søkt spillemidler.
En av de største verdiskapningene idretten står for blir aldri synlig i idrettens regnskap. Nemlig ringvirkningene som alle idrettsarrangement skaper, i større og mindre grad. Vi forstår alle ringvirkningene av de store fantastiske arrangementene i Nord-Norge, eksempelvis Arctic Race, Midnight Sun Marathon og Finnmarksløpet. De bidrar til stedsutvikling, bolyst, markedsføring av Nord-Norge og økonomisk verdiskapning for sine omgivelser. Men idrettens arrangementer er også alle de «små» arrangementene, som skirennene, fotballkampene, turnstevnene, svømmestevner og alle de andre idrettene våre. Disse tilsvarer flere tusentalls arrangementer hvert år, hvor mennesker og penger flytter seg rundt i samfunnet. En turnering eller et større stevne vil føre til at mennesker utenfra reiser til vår region og legger igjen penger her. Dette er enorme usynlige verdier som har stor betydning for både små og store lokalsamfunn.
Idretten treffer FNs bærekraftsmål ganske godt. Det er i mange tilfeller svaret på kommunale utfordringsbilder, som økende fysisk/psykisk uhelse, unge uføre og aldrende befolkning. Kommunene ser i større grad at ved å forlenge tiden eldre bor hjemme og er ved god helse, er det enorme penger å spare for samfunnet. Idretten er det beste forebyggende tiltaket for bedre folkehelse. Helsedirektoratet har konkludert med at det vil være betydelige helsegevinster ved et høyere aktivitetsnivå. Eksempelvis var det forventet at en fysisk aktiv person vil i gjennomsnitt leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. Ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet gjennom den organisert idretten, kan samfunnet og staten få en gevinst i milliard-klassen.
I årets valgkamp peker idretten på anlegg. Idretten ønsker at det skal bygges anlegg slik at all aktivitet kan gjennomføres. I Troms og Finnmark er det ventelister på håndballagene i byer, mangel på ishall og Tromsø er blitt eneste «storby» i Norge uten storhall for fotball. Det er likevel store utfordringer for å lykkes med målet vårt.
I Troms og Finnmark ble det i 2021 søkt om spillemidler til anlegg for ca. kr 350 millioner, men bare tildelt 85 millioner. Det betyr at vi drar med oss videre 265 millioner i søknadssum, som etter hvert skal utbetales – i tillegg til nye søknader som kommer inn. Det er i gjennomsnitt 3 års ventetid på å få utbetalt spillemidler fra første søknad godkjennes. Dette er lenge å vente, særlig når frivilligheten bygger anlegg. Derfor jobber norsk idrett for at dette etterslepet reduseres gjennom statlige bidrag.
Vi har anlegg for mange idretter, men få anlegg for de store anledningene. Idretten har gått sammen om hvilke større anlegg vi har behov for i Troms og Finnmark, men disse er kostnadskrevende og vanskelig å realisere.
Hva er det som kan bidra til bedre rammevilkår og at vi får bygd flere idrettsanlegg i nord?
Troms og Finnmark idrettskrets utfordrer våre stortingspolitikere til å arbeide for:
Full momskompensasjon for alle idrettslag som bygger anlegg.
Utvide det anleggspolitiske programmet, det vil si å gi ekstra spillemidler til de anleggene idretten mener må prioriteres.
Redusere etterslepet slik at ikke ventetiden for å få utbetalt spillemidler ikke påfører idrettslagene ekstra kostnader.
Ekstra satsing på idrettsanlegg i nord som et viktig virkemiddel i nordområdesatsingen slik at barn, ungdom og voksne kan drive idrettsaktivitet og at vi i nord kan være vertskap for noen av de store idrettsarrangementene.