Berit Kjøll om ny rapport: - Vi må redusere kostnadene i barne- og ungdomsidretten

Hovedfunnene er at den årlige gjennomsnittskostnaden ved deltakelse for 9-åringer er 3600 kroner, mens de årlige gjennomsnittskostnadene for 15-åringer er 9600 kroner. De viktigste kostnadsdriverne i idrettslagene er utstyr, bekledning, samt arrangementskostnader. Det kommer frem i den nye rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse» som har kartlagt kostnadsnivået i 13 ulike idretter.

- Rapporten viser at svært mange idrettslag driver idrettstilbud til en relativt lav kostnad for å sikre et tilbud som de fleste kan være med på, og at bevisstheten om kostnadsreduserende tiltak i idretten blir stadig bedre kjent i idrettslagene. Det er bra, sier idrettspresident Berit Kjøll og fortsetter:

- Når det er sagt så avdekker rapporten at det er flere idretter som har tilpasset seg et unødig høyt ambisjonsnivå på utstyr. Det er bekymringsfullt, og denne utviklingen må snus. Her må både særforbund, idrettslag og foreldre ta et felles ansvar for å justere ambisjonsnivået for å få ned kostnadene, sier Kjøll.

Les hele rapporten her. 

Kartlagt nivået i 13 idretter

Det er Oslo Economics, på vegne av Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, som utarbeidet rapporten hvor kostnadsnivået i åtte særforbund og totalt 13 idretter er kartlagt. Idrettene som er valgt ut til å svare på undersøkelsen er fotball, håndball, langrenn, alpint, gymnastikk og breddeaktivitet, turn, svømming, stup, friidrett, karate, taekwondo WTF, taekwondo NTN[1] og ishockey. Kartleggingen er avgrenset til å gjelde utvalgte idrettsgrener og årsklassene 9-åringer og 15-åringer.

Rapporten viser at kostnadene varierer betydelig både mellom idretter, men også mellom enkelte idrettslag, og hvor geografi viser seg å spille en vesentlig rolle. By- og bynære idrettslag har generelt et gjennomgående høyere kostnadsnivå enn ellers i landet.

Idrett koster i gjennomsnitt 3600 kroner for 9-åringer og 9600 kroner for 15 åringer.

I gjennomsnitt koster det 3600 kroner i året å drive med idrett for 9-åringer. For 15 åringer er tilsvarende gjennomsnittskostnad 9600 kroner.

For 9-åringer ligger kostnader ved deltakelse i de aller fleste idrettene mellom 2500 og 5000 kroner (i gjennomsnitt). Tilsvarende er kostnaden ved deltakelse for 15-åringer i de fleste idretter 5000 til 15000 kroner (i gjennomsnitt).

Idrettspresident Berit Kjøll sier at rapporten presenterer viktige fakta som danner grunnlag for videre arbeid med kostnader i idretten, og for å hindre at økonomi blir en barriere for barn og unges idrettsdeltakelse.
- Det er viktig at særforbund og idrettslag, ikke bare de som er omfattet av denne rapporten, fortsetter å jobbe med kostnadsreduserende tiltak for alle, spesielt krav til idrettsutstyr og reise- og arrangementsdeltakelse. Dette er et arbeid Idrettsstyret setter øverst på agendaen, sier Kjøll.

Tiltak i idretten

Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges idrettsforbund, er tydelig på at det blir viktig å fortsette oppfølgingen internt i idrettsorganisasjonen.
- Vi vil fortsette å følge opp særforbundene, som alle på sin måte vil ta eierskap til denne problemstillingen. Det vil være videre utarbeidelse av fakta, aktuelle forbundsavgifter, krav til utstyr og holdninger til dette fra foreldre, konkurransesystem og krav til arrangement. Ikke minst må vi fortsette påvirkningsarbeidet for å få nok anlegg, og gratis bruk av anlegg for barn og unge under 19 år i alle landets kommuner, sier Kvalevåg.

Kvalevåg sier videre at det å være med på turer og samlinger er en viktig del av idrettsfellesskapet, og at slike turer må legges opp slik at alle kan være med.
- Vi skal jobbe videre med holdninger og bevisstgjøringen rundt våre bestemmelser og rettigheter om barneidrett. Barn skal konkurrere lokalt og regionalt, slik som barneidrettsbestemmelsene sier, og det er like viktig at idrettslag er bevisst dette ved treninger og samlinger, sier Kvalevåg.

Godt samspill med det offentlige

Kvalevåg understreker at det blir avgjørende å fortsette det gode samarbeidet med det offentlige, og at hovedfokuset blir å sikre egne ordninger for å dekke kostnader til idrettsdeltakelse for barn og unge i familier med lav betalingsevne.
- Vi er i dialog med NAV, Bufdir og Barneombudet, og vi kjenner til at det allerede er mange kommuner og idrettslag som har egne ordninger. Dette er et arbeid som norsk idrett ønsker å bidra til å gjøre bedre kjent, sier Kvalevåg.


Andre viktige funn i rapporten:

  • Idrettslag med betalte trenere (kun i 15-årsklassen) og administrative ansatte har i gjennomsnitt høyere medlemskontingent og treningsavgift enn de som baserer seg på frivillig innsats. Både betalte trenere og administrativt ansatte gir imidlertid et bedre aktivitetstilbud og styrker kompetansen til de frivillige.
  • Idrettslag med administrative årsverk har i større grad ressurser og kapasitet til å drive med klubbutvikling og utvikling av aktivitetstilbudet.
  • Antall treninger, antall aktive, anleggskostnader, og grad av foreldrefinansiering har også betydning på nivået.
  • Den store majoriteten av foresatte opplever at kostnaden de betaler til idrettslaget står i samsvar med kvaliteten på aktivitetstilbudet.
  • Utover egeninnbetalinger fra foresatte, oppgis dugnad og offentlige tilskudd å være de viktigste inntektskildene for å finansiere barne- og ungdomsidrett.
  • Enkelte idretter synes å ha bedre forutsetninger for å generere sponsorinntekter, noe som gir seg utslag i lavere grad av foreldrefinansiering.

[1] To ulike stilarter av taekwondo